Hovedside | Slekt

Brun

Historie

Dette er historien om familien Brun som kom til Kristiansund helt på slutten av 1800-tallet, men med mest fokus på min egen familiegrein og ispedd egne memoarer fra 1980-tallet. Mange av personopplysningene, særlig fra eldre tider og de andre greinene, kommer fra nettstedet Nordvikslekt.no. I tillegg har spesielt min far bidratt med mye informasjon.

Første og andre generasjon

Gunder Johnsen Brun (1856-1899) fra Halsa og Ingeborg Jakobsdatter Gulla (1849-1917) fra Surnadal var mine tipp-olderforeldre. De bosatte seg først på Smøla og fikk i alt 4 barn, hvorav en av guttene døde bare to år gammel. Da en ny sønn kom til verden knappe to år senere, bestemte de seg for å gi ham samme navn som gutten som døde: Gustav Ingvald (1892-1980). Dette var min oldefar. Familien flytta til Kristiansund i 1894. Noen år seinere, i 1899, forsvant Gunder på fiske på Talgsjøen og ble aldri funnet igjen.

Gunder Brun og 3 generasjoner etterkommere
Klikk for å forstørre, og zoom deretter for å se detaljer.

Andre og tredje generasjon

Oldefar Gustav giftet seg med Sanna Marie Inderhaug (1894-1970) fra Bud, og de bodde i Kristiansund. Gustav var glassmester og Sanna var et stolt og framtredende medlem av "mesterfruene", som var en uformell gruppering av konene i håndtverkerforeningen.

Oldemor Sanna hadde to brødre som vi kjenner til: Den ene ble skutt og drept på stranda av en jeger som trodde han var ei kobbe. Den andre broren het August, og ved folketellingen i 1910 var han registrert som baker. Senere ble han hovedstedsvitne i Kristiansund. Dette var en stilling under sorenskriveren hvor han reiste rundt og forkynte dommer og forelegg fra tingretten, f.eks. når noen skyldte barnebidrag.

Gustav og Sanna hadde barna Gunnar (1915-1981), Reidun Kaspara (1916-2003) og Jarl Angel (1918-1999) som var min morfar.

Tredje og fjerde generasjon

Gunnar og Ella (egentlig Elfrida Berharda, født Sivertsen) fikk barna Elsa, gift med Leif Gjertsen, og Gunnar, ofte kalt lille-Gunnar, som ble gift med Turid Villanger. Ella hadde forøvrig suksess med sin klesforretning som lå i Skolegata.

Reidun fikk en datter, Elin, men forholdet til barnefaren, Oluf, ble tidlig avsluttet. Reidun ble senere gift med Erling Skålvik, som hadde en velartikulert papegøye. Men også dette forholdet tok slutt.

Jarl, også kalt "Jalla", var i årene like før og etter krigen en flink og lovende fotballspiller for KFK. Jarl ble gift med Gunhild Rakel, født Schmedling (1918-1995). Gunhild arbeidet som sykepleier og jordmor, og hun kunne også fjerne vorter ved hjelp av en hemmelig metode som hun hadde lært av sin bestefar. Jeg husker henne som en fantastisk snill mormor.

Gunhild og Jarl fikk barna Karin (1939-2020) og Birger (1947-2011). Karin vokste først opp hos besteforeldrene i Bolga, men flyttet til foreldrene i byen etter krigen. Hun gikk på lærerskolen i Levanger, og arbeidet det meste av sitt yrkesliv ved Dalabrekka barneskole i Kristiansund. Birger, også kallt "Billen", var en energisk og sosial type med godt humør som vokste opp til å bli en populær mann med stort nettverk. Han arbeidet i farens glassmesterfirma (se under) og overtok eierskapet på midten av 80-tallet.

Lofotgata 9

Gustav kjøpte eiendommen Lofotgata 9 hvor familien, etter Jarls råd, bygde bygård med leiligheter i stedet for vanlig enebolig, sånn at de kunne få leieinntekter.

Eiendommen lå i nedre del av Lofotgata, mellom Flintegata og Lars Guttormsens gate. Dette var et stille og rolig strøk, ikke langt fra den katolske kirka og Stella Maris barnehage. Fra barndommen husker jeg enda lyden av kirkeklokkene og duene som kurret på taket over inngangen.

Huset var blåmalt med hvite vinduskarmer, som ikke var et uvanlig fargevalg i Kristiansund. Det var to etasjer pluss kjeller og loft: Gustav og Sanna bodde i den ene leigligheten i 2. etasje, og Gunnar og Ella bodde i den andre. I første etasje bodde Jarl og Gunhild, og leiligheten ved siden av ble leid ut til Karin med famile fra 1968 til 1977, og senere til bl.a. familien Vaag. I kjellerleiligheten bodde på et tidspunkt Birger med familie. Kjelleren hadde også kjellerboder og vaskerom med vaskemaskiner. På loftet var det to hybler, en i hver ende, som ble leid ut til studenter, samt tørkesnorer og et toalett for hybelboerne.

Hagen på forsiden hadde et hvitt stakittgjerde, plen, rododendronbusker og like ved porten vokste det et enormt kristtorntre. En gang i barndommen fikk jeg en nær-døden-opplevelse da jeg hadde klatret nesten til toppen av dette treet. Om det var ei grein som brakk eller om det skjedde på annet vis er jeg usikker på nå, men jeg falt iallefall ned. På veien ned traff jeg alle greinene, en etter en, som dempet fallet, men det ble også klart at det ikke heter kristtorn foruten grunn! Hvis jeg husker rett, så var treet også en yndet mellomlandingsplass for sidensvansen som kom svansende i januar hvert år på vei fra det kalde nord.

Tvers over gata var et rødmalt hus med hvite vinduskarmer, og her bodde familien Grødahl. På nedersiden av huset var det et gullregntre, samt flere andre trær, ingen av dem spesielt enkle å klatre i for en liten gutt. På den andre siden av gjerdet, helt i bunnen av Lofotgata, lå familien Sagers eiendom. På baksiden var det plen og bærbusker: Ripsbær, solbær og stikkelsbær. Her var det også et gigantisk tørkestativ, og eiendommen grenset her til familien Mokkelbusts eiendom. Øversiden besto for det meste av en smal, gruset gangsti, og grenset til byggmester Aas sin eiendom.

Jeg har mange gode barndomsminner fra Lofotgata 9, særlig rundt besøk og høytider hos besteforeldrene mine, f.eks. julefeiring og syttende mai. Da var det fullt oppmøte i en liten leilighet etter nåtidens standard, med onkler, tanter, søskenbarn, bonusbarn, god mat og finklær. I tillegg var jeg mye hos familien Vaag fordi fruen var min dagmamma.

Glassmester G. Brun og Hauggata 10

Hauggata 10 er det blå bygget midt i bildet med Glassmester G. Brun i høyre del
Hauggata 10 er det blå bygget midt i bildet med Glassmester G. Brun i høyre del.
Klikk for å forstørre.

Gustav startet firmaet Glassmester G. Brun, som først hadde tilhold i ei brakke, muligens på "Løkka" i nedre del av Langveien. På det meste like etter krigen, under gjenoppbyggingen, var de oppe i 17 ansatte. Senere flyttet de til Hauggata 10 så snart det bygget stod ferdig.

Gustav hadde tatt svennebrev i Bergen. Det samme gjorde Jarl som overtok firmaet etter faren: Like etter krigen, med stort oppmøte av kamerater for å ønske ham lykke til, reiste han med sjøfly fra havna i Kristiansund til Bergen og tok svennebrev.

Blyglassvindu som stod inne i butikken i Hauggata 10
Blyglassvindu som stod inne i butikken i Hauggata 10.
Klikk for å forstørre.

G. Brun var en av tre samtidige glassmestre i Kristiansund. Anton Solbjør var ansatt hos G. Brun og startet senere egen butikk. Det samme gjorde Mikkelsen.

Noen av de andre ansatte:

En av firmaets mest kjente arbeider var innsettingen av glassene i alterveggen i Kirklandet kirke som ble innviet i 1964.

Ved siden av G. Brun i samme bygning drev Th. Aasprong damekonfeksjon. Det var fire leiligheter i etasjene over, og et tilfluktsrom i kjelleren. Reidun Brun bodde i en av leilighetene. I nabobygget på oversiden var Oddstøl Elektronikk, og på nedersiden var Trobe Urmaker.

Etter at G. Brun slo seg konkurs i 1989 ble mye av beholdningen solgt for en anstendig pris til Solbjør. Butikklokalene ble overtatt av Stranden som også var glassmester. Senere var lokalene brukt av bl.a. Sofies Frisørverden.

Kilder